Villsau010_resize

Villsau frå Norskekysten

Villsau frå Norskekysten ble endelig en beskyttet geografisk betegnelse i 2010. Dette ble høytidelig markert på restauranten Hanne på Høyden i Bergen.

Vi feiret med denne menyen:

Forett:

Råmarinert villsau servert med salat, ramsløksfrø og bjørkeolje.

Hovedrett:

Skank av Villsau fra Strilalam,bakt i steinsopp olje og furusalt, servert med potet og selleripurre.

Til slutt: Fromasj til smakt med Ægir porter øl og sommerhonning fra Søyland bigård. Garnert med syltede plommer fra Hardanger.  (Her var jeg så oppslukt at jeg glemte å ta bilde)

Til drikke fikk vi blant annet Sider frå Hardanger. Hvis du leste billedtekstene nøye fikk du med deg at hun serverte furusalt. Her et bilde av den geniale og smakfulle idéen:

Furusalt

Få andre enn Hanne Frosta  kunne gitt oss en så god kulinarisk ramme rundt markeringen av at Villsau frå Norskekysten, endelig etter seks år, er blitt godkjent som en beskyttet geografisk betegnelse.

Gunnar Nagel-Dahl fra Fylkesmannen i Hordaland, Kåre Marøy, leder av Villsau frå Norskekysten P.O, Marit Rose, leder for Villsaulaget Vest og eier av Hanne på Høyden, Hanne Frosta.

At Villsau frå Norskekysten er en beskyttet betegnelse betyr at det ikke er lov å selge sau under denne betegnelsen, uten å være knyttet til ordningen. For å kunne bruke produktbetegnelsen Villsau frå Norskekysten må man bruke rasen Gammalnorsk sau. Denne rasen er blant annet kjent som vikingsauen, siden det var den vanlige rasen i Norge i vikingtiden, og helt frem til man begynte å importere andre raser rundt år 1900.

Villsau frå Norskekysten må gå på helårsbeite, der den lever av det den kan finne i naturen. Siden dette betyr at den er avhengig av steder med relativt lite snø for å overleve, er de kystnære områdene best. Her lever den på ting som lyng, små busker, kratt, tang og tare.

Villsauen har mindre kjøtt enn annen sau, og er både lettbent og hardfør. Ikke så rart, kanskje, når den lever ute hele året, og spiser det den finner i naturen. Når det er behov for ekstraforing, for eksempel under ekstra strenge vintre, så går det i høy, aldri kraftfór.

Villsaukjøttet er godt marmorert, og har derfor mye smak. Og akkurat som med de edleste Pata Negra-grisene i Spania, så er kostholdet det som virkelig gjør kjøttet rikt på smak. Lyng, tang og tare gjør at Villsau frå norskekysten har en helt egen smak, kraftig og aldeles nydelig. Her er det mindre fåresmak og mer viltsmak.

Et av de viktigste aspektene ved driften er at den er bygget på århundrer av historie. Villsauhold langs kysten skjer mer eller mindre på samme måte i dag som i vikingtiden. Villsauen kan altså sies å være en tråd tilbake til vår egen historie. I tillegg er driften lagt opp slik at sauen i praksis tar vare på kulturlandskap, ved å forhindre at gamle beiteområder blir gjengrodd. Blant annet har Naturvernforbundet i samarbeid med sauebønder satt ut villsau på øyer i Rogalandsskjærgården.

 

Beskyttede betegnelser

De blå og hvite merkene viser vei til norske matskatter. Produktet har oppnådd status som en beskyttet betegnelse og har fått et offentlig og juridisk vern mot kopiprodukter. Det er da også dokumentert at produktets særegne kvalitet og omdømme stammer fra et bestemt geografisk område eller en tradisjon. Landbruks- og matdepartementet eier beskyttede betegnelser. Matmerk har som oppgave å veilede og informere om ordningen.

Dette innlegget ble publisert i Beskyttede betegnelser, Featured. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>