på tank

Sider frå Hardanger – rett fra tanken!

Om våren slippes sideren fri. Da har den  stått og godgjort seg på 8 grader siden høsten  og er klar for den første testen! Tre siderprodusenter i Ulvik åpner opp gårdene sine for å la publikum smake og lære om sider og fruktdyrkning. På den beste jorda egnet for fruktdyrking i Ulvik dyrker siderbonden Asbjørn Børsheim 24 ulike eplesorter.  Det er ikke tilfeldig hvilke sorter som går til siderproduksjonen.

På Vestlandet sier man at man får saftig frukt og sprekt kjøtt.

- Mange av de ” gamle” sortene , det vil si sorter som ikke er i salg i dag, har egenskaper som dagens  konsumsorter ofte ikke har – høyt syreinnhold,  spesiell karakter og er ofte aromatiske og innholder mer tanniner.

Fra å være en «sider-hobbiest»  er Børsheim på Hakastad-gården blitt en profesjonell siderprodusent som satser på kvalitet.

- Jeg prøver å bruke minst mulig sukker. Vi ønsker å oppnå en tørr variant. Den søtere kan du si har en mer folkelig smak.

På Hakastad lages mange ulike varianter.

- Smaken avgjøres av sorten, eplekvaliteten, en god modningsgrad for å ta vare på aromastoffene ,  godt utstyr og rolig gjæring på 8 grader,  forklarer Asbjørn Børsheim.

Asbjørn Børsheim viser rundt i produksjonslokalet for eplene blir presset

Ingen årgang blir dessuten lik.  Men sider er ingen lagervare. Den skal drikkes i løpet av 3-4 års tid.

Børsheim ønsker å nå å lage en variant som har en lavere alkoholprosent tilpasset nye alkoholregler .

Men da må kanskje spesielle sidersorter til fra England og Frankrike, ellers blir det tamt og lite smak.5-6 sidereplesorter  fra  England og Frankrike står alt i bakken på Hakastad og er klare for første avling til høsten.

 

Flere studieturer til Frankrike og England har det blitt og på kontoret vitner mange suvenirer om mange studiereiser.

 

Han selger også eplejuice som kan passe sammen med mat. Vi prøver å finne en som har nok syre og biter litt.

- Vi lærte at om du er fornøyd med maten du skal serverer i et selskap skal du servere en litt tørr syrlig velkomstdrikk, er du derimot ikke så fornøyd kan du servere noe søtt, da lammes smaksløkene, ler kona til Asbjørn, Torbjørg.

Det blir tilsammen mange glass sider på Siderslepp!

På Hakastad satses det på Gul Gravenstein som har vært brukt i Norge siden 1792. I den andre varianten blandes eplesortene.

Det brukes bortsett fra litt nødvendig sukker,  ikke noe annet enn naturlige gjærsporer som sitter i skallet på eplet.

- Vi bruker ikke noe tilsatt gjær.

Siden oppstarten har Børsheim halvert sukkerinnholdet. I variantene hans ligger alkoholprosentene på omlag 6-8 %

- Det gir mer eplesmak.

 

Grunnet kald april og mai er ikke epleblomstene sprunget ut ennå. Ennå er knoppen rød og varlser om røde saftige Hardangereple.

Hvert år satser siderprodusentene i Ulvik på Sidersleppet. Det sammenfaller med blomstringen. I år er blomstringen noe forsinket på grunn av en kald vår. Men knoppene er minst like vakre!

Rett fra tanken

Vi  får smake på sideren rå rett fra tanken, en Gravenstein 2011. Smaken er rett og slett rå, spiss. Når vi senere får smake på sider fra flaske fra en tidligere årgang har smaken satt seg bedre blitt rundere.

Til høsten er blir den tilgjenglig for Sidertørst publikum. Børsheim melder den inn til polets tilleggsutvalg og vil være tilgjengelig fra september.

Fra eksport til forbud

Før i 1820 ble det eksportert sider fra Hardanger til Danmark og Tyskland. Til og med morellvin fant turen ut i den store verden fra Hardangerfjordarmene. Så kom forbundstiden og satt en stopper for produksjonen.

På mange måter er forbudstiden fortsatt gjeldene. Det føles i hvert fall slik. Som turist har jeg tatt veien over vidda fra Oslo. Men tilbake får jeg ikke ta med en eneste flaske. De har heller ikke pol i Ulvik, så om jeg ville ha med meg edle dråper hjem måtte jeg ha dratt innom Voss. Men de åpnet ikke før mandag igjen.

Skeiv (alko-) rettsfølelse

Det er ikke rart at den allmenne (alko-) rettsfølelsen er litt skeiv når jeg vet at jeg og mannen min kunne fylt kofferten med 6 rødvin rett fra en vingård om helgeturen hadde gått til Toscana istedenfor Hardanger.

Hermetiske plommer

På nabogården produseres sider som er enda mer utilgjengelig. På Syse Gård produseres den kun til eget bruk og selskaper på gården. Det Syse gård har satset på er videreforedling av frukt som de selger å Bondens Marked og på gården direkte

Hermetiske plommer fra Hardanger med 5 generasjoners kunnskap og tradisjon er en av de flotteste dessertene man kan by på.

Apropos generasjoner. Johannes  Prestegaard, som er oldefaren til dagens generasjon på Syse Gård kjørte 12000 hestelass med stein vekk fra garden for å få til fruktdyrkning i de bratte sidene opp langs fjorden i Ulvik. For dette fikk han Hordalands Landbruksselskaps sølvmedalje.

Jeg synes personlig det burde stått til gull og jeg blir nysgjerrig på hvilke bragder som den gang ga den mest gjeve medaljen.

Det er i hvert fall de 12000 lass med stein som i dag gjør at fruktbøndene på Syse kan levere så god frukt av høy kvalitet. Akkurat som i de beste vingårdene i Moseldalen – kommer den beste vinen fra druer fra de bratteste skråninger. Slik er det med eplene i Hardanger også.

Perfekte forhold

Slik som forholdene er her så gir det oftest  god varm jord som lett blir varmet opp og vannet renner lett bort . Røttene blir aldri ”våt på bena «. Trærne står  oftest sydvendt  og utnytter sollyset bedre, dette gir oss høyere sukkerinnhold på grunn av  mer fotosyntese  som igjen resulterer i frukt med høy kvalitet.

Hans Uglenes på gården Syse imponerer publikum med sin kunnskap om fruktdyrkning.

Samarbeider om å fremme betegnelsen Sider frå Hardanger.

Neste bonde på turen er Lekve. Han er den største produsenten og har hatt siderproduksjon siden 2004. Han er den største produsenten blant siderprodusentene som samarbeider om den samme juridisk vernede betegnelsen, Sider frå Hardanger.

Alle rettmessige brukere av denne betegnelsen dyrker eplene i Hardanger, gjærer saften her og tapper  den også der. Om noen  selger Sider fra Hardanger og den er tappet i Bergen f.eks kan dette bli stoppet. Sider fra Hardanger er gitt dette vernet og den anerkjennelsen fordi det er dokumentert at det er en klar sammenheng mellom den  produksjon i nettopp Hardanger og siderens særpreg og omdømme.

Eplebrennevin

På siderruta utvides opplevelsene ytterligere med et par alkohol på gården til Nils Lekve.

-  I tillegg til sideren og eplemosten , så har jeg startet med eplebrennevin. Den skal jeg starte med å selge til jul. Da har jeg lagret den første i 3 år, forteller Nils Lekve.

Som gjest hos Lekve blir man vist rundt der hvor brennevinet blir laget

- Det er ikke så mange steder i Norge det er visningsrom for brennevinproduksjon , så mange liker å se dette, siet Lekve.

Nysgjerrig på Sider etter dette?

Som på kafeen i Ulvik kan Sider gjerne presenteres som et alternativ til hvitvin eller sprudlende aperitifer. Sammen med spekemat og annen norsk mat kan sider være utmerket. Prøv den og til blåskjell. Et tips er å erstatte  hvitvinen med sider når du skal dampe sommeren blåskjell.

På Drøs Kafe og bakeri serveres de selvsagt Sider frå Hardanger.

På vinmonopolet

Totalt er det seks varianter med Sider frå Hardanger på vinmonopolet.

Fra Hardanger Saft- og Siderfabrikk er det variantene Tradisjonell, Sprudlande, og  Kvasshovden (tørr variant)

Hakastad-sider er tilgjenglig gjennom tilleggsutvalget. Variantene som er tilgjenglig er Tradisjon 2009 (musserende type) Gravenstein 2009 og Tradisjon 2010 (ny tørr type)

På Voss og i Bergen har de imidlertid begge Siderprodusentene inne til enhver tid som regel.

 

P. S Det er Siderslepp hvert år!

Innlegget er skrevet av informasjonsrådgiver i Matmerk, Ragna Kronstad.

 

 

Beskyttede betegnelser

De blå og hvite merkene viser vei til norske matskatter. Produktet har oppnådd status som en beskyttet betegnelse og har fått et offentlig og juridisk vern mot kopiprodukter. Det er da også dokumentert at produktets særegne kvalitet og omdømme stammer fra et bestemt geografisk område eller en tradisjon. Landbruks- og matdepartementet eier beskyttede betegnelser. Matmerk har som oppgave å veilede og informere om ordningen.

Dette innlegget ble publisert i Beskyttede betegnelser, Reportasjer, Stolt Matbransje og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>