Gulløye - i trau - web

Potetenes Oscar-vinnere

Gulløye fra Nord-Norge, Fjellmandel fra Oppdal og Ringerikspoteter = norske poteter i verdensklasse! Se etter merket Beskyttet betegnelse for de aller beste potetene.

Disse potetsortene har det juridiske vernet Beskyttet betegnelse på lik linje med Roquefort og Parmaskinke. Dette for å sikre opprinnelsen og kvaliteten på produktet.

ringerikspotet_aker_webPoteten blir ofte glemt og gjemt ved siden av de lekreste fiske- og kjøttretter. Poteten som tilbehør har lang tradisjon i Norge. Dette siden poteten for alvor gjorde sitt inntog i norske åkere på 1760-tallet, da hadde den nå folkekjære grønnsaken allerde vært å finne i flere tusen år i Andesfjellene.

Potetprest

På 1700-tallet fantes det egne såkalte «Potetprester». Dette var prester som ivret for potetdyrking i Norge. Årsaken var at den allmenne helsetilstanden var dårlig, samtidig som poteten både var næringsrik, med innhold av blant annet kalium, karbohydrater, kalium og jern, samt at poteten var velegnet for dyrking i Norge. Man regner med at innsatsen til «potetprestene» i nødsår sparte livene til tusenvis av nordmenn som ellers ville ha sultet ihjel.

ringerikspotet_i_hand_2_webPotetbevisste

Nina Hegdahl, fagsjef for Beskyttede betegnelser i Matmerk, tror at poteten er på vei opp og frem igjen etter noen år med nedgang i salget. Hun tror dette skyldes differensieringen i markedet.

- Før var poteten et volumprodukt til hver middag, man hadde ikke noe spesielt forhold til den. Nå er nordmenn er blitt mer bevisste på at potetsortene er forskjellige, at dyrkningsforholdene gir smaks- og kvalitetsutslag.

Hun tror bedre merking fra produsentens side har medvirket til dette. Nå merkes potetene ofte med potetsort, opprinnelse, produsent og hvilke bruksområder de egner seg til.

Fjellmandel_fra_Oppdal_potetplante_023Klare forskjeller

- Fjellmandel fra Oppdal, Ringerikspotet fra Ringerike og Gulløye fra Nord-Norge er de eneste potetsortene i Norge som har fått utmerkelsen Beskyttet Betegnelse. Betegnelsen garanterer at poteten har en spesifikk opprinnelse.

- Potetene har klare forskjeller når det kommer til smak og utseende.

Perfekte forhold

Ola Fjøsne dyrker Fjellmandel i Oppdal. Han forteller at det tørre klimaet samt det spesielle jordsmonnet som finnes i fjellbygda gjør poteten ekstra smaksrik og god.

Fjellmandel_fra_Oppdal_potetaker_002- Poteten stammer jo fra de høye Andesfjellene. Så det er perfekt klima for potet opp mot fjellene. Smittetrykket er mindre der, og dette gjør poteten mer overlevelsesdyktig, utdyper han.

Bakt eller kokt

Fjellmandelen settes rundt 20.mai, og når kalenderen nærmer seg 10.september begynner de å bli klare for høsting.

- Når poteten er helt fersk liker jeg den best kokt. Det er både godt og enkelt. Ellers er jeg glad i bakt Fjellmandel på saltseng. Dette gjør jeg ved å skjære potetene i båter som jeg legger med skallet ned på en saltseng i en langpanne. På kjøttsiden bruker jeg en god olje og smaksfullt krydder før jeg putter langpannen i ovnen.

Ringerikspotet fra Ringerike - i bøtteEget gårspakkeri

I de solrike åkrene ved Tyrifjorden i Ringeriket dyrkes Ringerikspoteten. Potetens smaksrikdom og friske rødfarge kommer av det kalkrike jordsmonnet og det gode klimaet. Den dyrkes av et lite antall produsenter, som både sorterer og pakker den på et eget gårdspakkeri. For å få best mulig avling pleier bøndene å møtes på åkeren på sensommeren for å gi hverandre råd og tips om årets avling.

Gulløye_fra_Nord-Norge_06Sprukken – et kvalitetstegn

Gulløye fra Nord-Norge dyrkes nord for polarsirkelen og er lett gjenkjennelig med sine «røde øyne». Det er disse som er opphavet til potetens navn. Poteten sprekker lett under opptak og lagring. I gamle dager ble lyden av Gulløye som sprakk under innhøsting sett på som et kvalitetstegn. Det spesielle Nord-norske klimaet og det faktum at poteten får sollys døgnet rundt i vekstsesongen er med på å gi Gulløye sitt særpreg. Smaken er kraftig, kjøttet gult og konsistensen melen.

 

Skrevet av Tiril Haarsaker

Kilder:

www.snl.no/potet

www.snl.no/potetprest

Beskyttede betegnelser

De blå og hvite merkene viser vei til norske matskatter. Produktet har oppnådd status som en beskyttet betegnelse og har fått et offentlig og juridisk vern mot kopiprodukter. Det er da også dokumentert at produktets særegne kvalitet og omdømme stammer fra et bestemt geografisk område eller en tradisjon. Landbruks- og matdepartementet eier beskyttede betegnelser. Matmerk har som oppgave å veilede og informere om ordningen.

Dette innlegget ble publisert i Beskyttede betegnelser, Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>