Uttakleiv Lofoten

Norges beste lam?

Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal og Lofotlam får beskyttet betegnelse. 

Spesielle beiteforhold, lange tradisjoner og et godt omdømme gjør at disse lammene innlemmes i norsk mats eliteserie. 12.oktober feires dette under den offisielle åpningen av Mathallen i Oslo.

Lofotlammene beiter i den friske Lofotveggen fra midten av mai til slutten av august.

- Den grønnkledde veggen stuper bratt fra 600-700 meter ned til fjæra, forteller daglig leder i Lofotlam, Gustav Karlsen.  I Lofotveggen beiter gras og urter, men spiser også tang.

”Kjøttet er mørt og fyldig” 

Mørt og fyldig

Uværet langs kysten gir kjøttet en karakteristisk saltsmak:

- Uværet fisker opp salt av Nordishavet og overrisler landskap og beite, forklarer Karlsen.

- Lofotlammene har tilgang på gras til alle døgnets tider, og de blir derfor store og flotte. Kjøttet er mørt og fyldig.

”…Resultatet blir alltid vellykket”

Til hverdags og fest

Karlsen har to favoritter når det gjelder tilberedning. Hvis han inviterer til stor fest står gjerne lammelår på menyen, skal han tilberede middag til få personer foretrekker han indrefilet:

- Den er enkel å tilberede, og resultatet blir alltid vellykket.

Høgfjellslam

- Pinnekjøtt er min favoritt, sier styreleder i Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal, Ingebreth Sandbu.

”Lammene spiser småvekst som er fulle av proteiner”

Han forteller at høgfjellslammene, som beiter ute fra midten av juni til midten av september, har et høyere innhold av Omega 3 enn andre norske lam:

- De spiser småvekst som er fulle av proteiner. Disse finnes i skillet mellom snøfonner og bart terreng. Lammene spiser også vier, lyng, gress og bjørk.

”Kjøttet er rent og naturlig” 

Fri til fjells

Omkranset av Norges nasjonalparker beiter høgfjellslammene 800 meter over havet. Lammene går fritt i fjellet:

- Kjøttet er helt rent og naturlig. Friheten setter sin preg på det magre kjøttet, det har en fyldig smak.

Les mer på Matmerk

Skrevet av Tiril Haarsaker

Beskyttede betegnelser

De blå og hvite merkene viser vei til norske matskatter. Produktet har oppnådd status som en beskyttet betegnelse og har fått et offentlig og juridisk vern mot kopiprodukter. Det er da også dokumentert at produktets særegne kvalitet og omdømme stammer fra et bestemt geografisk område eller en tradisjon. Landbruks- og matdepartementet eier beskyttede betegnelser. Matmerk har som oppgave å veilede og informere om ordningen.

Dette innlegget ble publisert i Beskyttede betegnelser, Nyheter. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>