Capaccio_IGW

Løse skudd og stolte inntrykk fra Grüne Woche

Det var noe med lyset i øynene hans, den ivrige stemmen og fortellingen om gresset, fjellet og kuene. Jeg lukket automatisk øynene da jeg skulle smake. Da jeg åpnet de igjen sa han: ”Jetzt waren Sie in den Alpen?» (Nå var De i alpene?) Osten jeg smakte var en Gruyère-variant som er laget på den første melka etter at kuene blir sluppet på beita om våren. Og den sveitsiske osteselgeren  hadde rett. Jeg var et lite sekund langt unna messehall og støy. Ostebiten hadde smak nok til nok til å sende meg rett opp i fjellufta.

Forbudte følselser

Spørsmålet er om osten i seg selv hadde klart dette uten den stolte produsenten.


Når jeg skriver dette fra Grüne Woche i Berlin er det med nesten forbudte følelser. Jeg dro ned for å fremme norsk kvalitetsmat og så begynner jeg å skrive om sveitsere! Men det var noe i denne stoltheten som virkelig gjorde inntrykk: Det å tørre å ta kunden inn i en forestilling, stole på at stoltheten du har for produktet lar seg formidle. Jeg møtte mange slike på min korte runde på det som er en av verdens største landbruks- og matmesser. Når de møter blikket ditt så klart og tydelig, da vet du at produktene er verdt stolthet og derfor verdt en smak. Råmelkssmør fra Østerrike var også en slik opplevelse. Her var produsenten så stolt at han, etter jeg hadde smakt, bare smilte lett med et blikk som sa: ja er det ikke magisk? Det var det jo og. En konsistens og friskhet som gjør at tanken på å spise smør med skje aldri vil vær meg fremmed igjen.

Brunost
Vel, tilbake til det norske. Sveitserne spurte om de fikk tak i norsk brunost på standen i år.  Den sveitsiske osteprodusenten hadde tydelig fått beskjed om å ta med brunost hjem. Da var det min tur til å være stolt! Han ville få meg seg ekte Gudbrandsdalsost. Nordmenn har like stor grunn til å være stolte sine oster, men i motsetning til Sveits har vi kun beskyttet en ost i Norge, Gamalost frå Vik. (Som forøvrig Tine meldte at ble utsolgt på første dag på Grüne Woche) Sveitserne benytter seg av aktivt av AOC-ordningen, som tilsvarer den norske ordningen med beskyttede betegnelser. AOC garanterer forbrukeren at egenskapene og smaken stammer fra det geografiske området og at ostene er laget i henhold til tradisjonen i distriktet. Det gir stolte regionale navn som f. eks Gruyère.

Stolt var jeg og da jeg hørte alle kommentarene om den norske standen som Innovasjon Norge organiserer på vegne av Landbruks- og matdepartementet.  Alle produktene som var med!

Et fantastisk mangfold av produkter fra Norge var med; Røros Smør, Røros Flatbrød, Kraftkar fra Tingvollost , Mølsgraut og Solbærsyltetøy fra Den Glade Ku.

Jeg ble og litt kry av høre en av utstilleren forklare en begeistret tysker oppskriften på sveler: «..and then you take a liter of KEFIR.» Herlig!

De stolteste på åpningen av den norske standen fredag morgen var vel Dybvik-brødrene, som i anledning Grüne Woche fikk overrakt Spesialitet-diplom for sin Klippfisk Gran Reserva.

 

Dybvik-brødrene hedret av tre statsråder. Fotograf: Christian T Jørgensen/ EUP-Berlin.com

Carpacioen de serverte var et himmelsk stykke av havets spekemat. Det er en åpenbaring om du ikke har prøvet før.

Klippfisk Carpacio

Dybvik-brødrene håper nå og kunne samle bransjen slik at alle stolte klippfiskprodusenter i Norge kan gå sammen om å verne om kvaliteten gjennom å få beskyttet klippfisk. Da vil forbrukere i hele Europa vite at de får ekte vare av ekte norske stolte klippfiskprodusenter.

Se hele Matmerks liste over ønskede betegnelser!

Romanias beskyttede betegnelse
Apropos beskyttede betegnelser. I år var Romania hovedpartner på Grüne Woche. Et for meg spennende land med helt ukjent matkultur. Jeg la selvfølgelig raskt merke til merket for den europeiske ordningen for Beskyttede  betegnelser på en av plakatene på en stand. Merker gjør jo en Matmerk-ansatt ekstra nysgjerrig.

Av den hyggelige rumenske kvinnen fikk jeg en fantastisk smaksåpenbaring gjennom et så tilsynelatende enkelt produkt som plommemos.

 

Topoloveni

Produktet hadde også fått Great taste Award i Belgia. Det samme som den Spesialitet-merkede fruktmosten VÅR har oppnådd. Den vakre damen forlate meg også stolt at dette var det første beskyttede produktet i Romania. Jeg svarte da overivrig at vi har 19 vi. Oops. Stolthet var vendt til hovmod. Eller?

Og mens vi er inne på hovmod, helt til slutt noen løse skudd i lufta fra svenskene…

Hilsen den stolte informasjonsrådgiveren i Matmerk, Ragna Kronstad

 

Spesialitet-merket

Det sorte merket viser deg vei til unike smaksopplevelser produsert av lidenskapelige produsenter. Se etter Spesialitet-merket og du finner produkter utenom det vanlige, enten fordi det er brukt en spesiell råvare eller fordi det er produsert etter en spesiell metode. Matmerk eier Spesialitet-merket og det er et uavhengig fagutvalg med bred faglig kompetanse som bistår oss i å godkjenne søknadene

Beskyttede betegnelser

De blå og hvite merkene viser vei til norske matskatter. Produktet har oppnådd status som en beskyttet betegnelse og har fått et offentlig og juridisk vern mot kopiprodukter. Det er da også dokumentert at produktets særegne kvalitet og omdømme stammer fra et bestemt geografisk område eller en tradisjon. Landbruks- og matdepartementet eier beskyttede betegnelser. Matmerk har som oppgave å veilede og informere om ordningen.

Dette innlegget ble publisert i Beskyttede betegnelser, Nyheter, Reportasjer, Spesialitet, Stolt Matbransje og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>