Tre-på-rekke-og-rad

Hvorfor se etter hvitt og blått merke?

Hvorfor skal du bry deg om å kjøpe beskyttede betegnelser? Hva er egentlig vitsen med de blå og hvite merkene som finnes på et ekslusivt utvalg produkter?

Jo, det er rett og slett fordi:

- Disse produktene ofte kan ha en karakteristikk som skylles helt spesielle geografiske særegenheter som klima og jordsmonn.

- Beskyttede produkter kan ha spesielle karakteristikker som skyldes produksjonsmetoder fra lokal ekspertise eller gamle tradisjoner.

-  Du er med å bevare produksjonsmetoder og produksjonsmiljøer av ypperste klasse, og dermed også verdifullt kulturlandskap.

 

Merket for beskyttet geografisk betegnelse er det mest brukte merket. Det kan brukes når det er dokumentert sammneheng mellom produktets særegne karakteristikk og geografiske forhold. Det første produktet som ble beskyttet i Norge var Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, den siste beskyttede matskatten var Kurv frå Valdres.

Nå kan også ingredienser bli merket med dette merket. Akkurat som italienerne synligjør  at det er brukt ekte Parmigiano Reggiano i pesto kan vi merke foredlede produkter hvis det ekte matskatter er brukt som ingredienser. Først ut med dette i Norge var Røros Pudding som bruker Økolgisk Tjukkmjølk fra Røros for å tilføre desserten en herlig syrlighet.

Her en oversikt over samtlige beskyttede betegnelser i Norge:

http://www.beskyttedebetegnelser.no/godkjente-produkter/

 

 

Beskyttede betegnelser

De blå og hvite merkene viser vei til norske matskatter. Produktet har oppnådd status som en beskyttet betegnelse og har fått et offentlig og juridisk vern mot kopiprodukter. Det er da også dokumentert at produktets særegne kvalitet og omdømme stammer fra et bestemt geografisk område eller en tradisjon. Landbruks- og matdepartementet eier beskyttede betegnelser. Matmerk har som oppgave å veilede og informere om ordningen.

Dette innlegget ble publisert i Beskyttede betegnelser, Stolt Matbransje. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Hvorfor se etter hvitt og blått merke?

  1. Adila sier:

    Jeg er se5 heldig e5 ha blitt le6rt opp til e5 spise gaalmost hjemmefra som barn. Kanskje ikke se5 rart med en mormor fra Sogn . Men det jeg le6rte av min mormor, var e5 ta meierismf8r under, og meierismf8r over osten. Da blir den mildere pe5 smak, se5 ne5r jeg skal kose meg, tar jeg en brf8dskive med gaalmost og en kopp ingefe6rte. Suveren kombinasjon spf8r du meg! Passer godt, selv for en erne6ringsfysiolog! Et annet tips er paprika pe5 gaalmosten. Da jeg var student pe5 erne6ringsinstituttet hadde min veileder, prof Jan I. Pedersen gaalmost i matpakka hver dag. Smf8r ble nok litt i meste laget for ham, han mente paprika var bedre og sunnere

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>