Sodd_2

En smak av trøndersjela

Soddet følger i Parmaskinke og Roquefort sine fotspor. Det tradisjonsrike soddet har nemlig oppnådd Beskyttet betegnelse.

- Jeg er oppfostra på sodd! Det var min morfar som grunnla Inderøysodd slik vi kjenner den i dag, forteller Håvard Gausen, daglig leder i Inderøy slakteri.

Inderøy slakteri utgjør sammen med Dullum slakteri og Thoresen slakterforretning Soddkokeran, det er disse tre som får retten til å merke sitt sodd med Beskyttet betegnelse. Betegnelsen kan oppnåes av matvarer som har en spesiell geografisk tilknytning.

Sodd er festmat bestående av storfe- og fårekjøtt, som er kokt, rensket og kuttet i terninger. Kjøttkraften fra kokingen, saltes og krydres med en hemmelig krydderblanding. I tillegg er det smakfulle kjøttboller i suppa. De er laget av prima oksekjøtt og fårekjøtt. Bollene er spedd med melk og fløte for å fremheve den gode og runde smaken.

Den gjeveste utmerkelsen

I høst oppstod det stor debatt da det viste seg at kjøttbollene i REMA 1000s sodd inneholdt store deler kyllingkjøttdeig. Forbrukerne raste mot det de mente var et hån mot det tradisjonelle soddet.

- Debatten som oppstod tyder på at man ikke tuller med noe som er så rotekte som sodd. Soddet har en sentral plass i den trønderske folkesjela, sier Gausen.

- Beskyttet betegnelse er den gjeveste utmerkelsen et produkt kan få. Det viser at soddet er et kvalitetssikret produkt, avslutter han fornøyd.

 

Skaper identitet

- Jeg er flasket opp på Inderøysodd. Jeg har spist det hver 17.mai siden jeg ble født. Sodden har vært med på å forme min trønderske identitet, sier Nina Hegdahl i Matmerk. Hun er født og oppvokst i Steinkjer. I Matmerk har hun ansvaret for merkeordningen Beskyttede betegnelser. Hun forteller at blant alle produktene som har fått utmerkelsen Beskyttet betegnelse er det Inderøysodden og Skjenning som står hennes hjerte nærmest.

- Flere grønnsaker er fyfy

- Jeg har aldri prøvd å lage sodd selv, jeg har ikke vært inne på tanken engang. For meg er det bare sodd fra Inderøy som gjelder, forteller Hegdahl.

Hun er klar i tale på hvordan soddet skal spises.

- Det må være sodd fra Inderøy og Skjenning sammen. Som tilbehør har vi potet og gulrot kuttet i terninger, det tar man oppi etter at man har forsynt seg med sodd. Å bruke flere typer med grønnsaker er som å banne i kirka – det er fyfy. Skjenningen skal spises med den søte siden ned, sier Hegdahl.

Trønderne kan skryte av hele fem Beskyttede betegnelser. Fra før av har også Skjenning, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, Badsturøkt kjøtt Namdalsk vis og Fjellmandel Oppdal fått hedersbetegnelse.

Vi andre får også lov til å nyte godsakene fra Trøndelag. Sodden fåes kjøpt over hele landet.

Skrevet av Tiril Haarsaker

Beskyttede betegnelser

De blå og hvite merkene viser vei til norske matskatter. Produktet har oppnådd status som en beskyttet betegnelse og har fått et offentlig og juridisk vern mot kopiprodukter. Det er da også dokumentert at produktets særegne kvalitet og omdømme stammer fra et bestemt geografisk område eller en tradisjon. Landbruks- og matdepartementet eier beskyttede betegnelser. Matmerk har som oppgave å veilede og informere om ordningen.

Dette innlegget ble publisert i Beskyttede betegnelser, Nyheter, Stolt Matbransje og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>