Hardangereple

Dyrk forbrukeren! Dyrk historiene!

Jeg er lei av å se forbrukeren som sliten syndebukk. «Det er forbrukeren som vil ha det sånn, derfor er det sånn» Hva for en dårlig unnskyldning! På hvilket grunnlag tar forbrukeren sine beslutninger? Gi forbrukerne hele historien og så skal du nok se han og hun velger anderledes.

I dag er det gjengs i både landbruket  og i matindustrien å si: Det er forbrukeren som vil ha det sånn. Sist det var en grei forklaring, var i saken som viste at alt ikke var på stell i slaktekylling-industrien, hvor Mattilsynet påviste altfor mange avik hos bøndene og på slakteriene.  »Det er forbrukeren som vil ha billig kylling.»

Hva vet vel forbrukeren? 

Men hva vet forbrukeren om produksjonen? Forbrukeren jobber lange dager, henter barn i  barnehage, pleier foreldre på gamlehjem og stiller opp som oppmenn på fotballbanen. Og når kvelden kommer er det grusomhetene i Syria eller politikerfarse  som får plass på agendaen i  mediene. Det er vel strengt bare vi som jobber i bransjen som har tid til å sette oss inn alt sammen.

Generisk markedsføring av mat 

Vi har mye generisk markedsføring av mat i Norge. Spis svin, spis kylling, spis fisk, drikk melk, egg er bra osv. Og så har vi en sterkt medie-drevet fokus på pris. Ja, Rema 1000 er billigst slår VG fast.  Og da handler vi der. Jeg og. Rema 1000 er kule og de har faktisk bra utvalg og.  Selv om jeg – som den matinteresserte jeg er, må innom noen mekkaer som Jacobs og Fenaknoken for å bli skikkelig lykkelig. Der får jeg tak i både kylling med en ordentlig historie, som for eksempel den fra Holte Gård og tak i alle produktene fra både Rørosmeieriet og gode norske oster fra gardsysterier.

Terroir- det er historie det 

I D2, i en artikkel med tittelen «Kreditt-klassen», handler det om trender blant den unge generasjonen som bryr seg så mye om kvalitet at de tar opp kreditt.  Der står det at de vil ha en «bryllupsmeny med terroirisme». Mange ble nok bekymret, jeg ble litt optimist.

Terroir, er et begrep som jeg – som jobber med den ennå forholdsvis lite kjente merkeordingene Beskyttede betegnelser -  ikke trodde nordmenn visste så mye om. Terroir kan enkelt beskrives som at  det finnes en sammenheng mellom produkters karakteristikker og geografiske opphav. Da jeg leste begrepet uten videre forklaring, tenkte jeg: – Herlig. Vi er på rett vei!  Flere terroir-historier ut til folket nå!

I Norge har vi beskyttet 19 produkter og mange er i pipeline. Disse produktene kan dokumentere  at de geografiske forhold  eller at tradisjonen bak påvirker produktets særegne karakteristikk.

Flere produsenter har imidlertid fått øynene opp for at forbrukeren vil ha historien bak. I fjor vokste markedet for matspesialiteter med 13%. Jeg gjør ikke annet enn å heie på de som har orket å ta opp kampen med å nå frem med sine historier til forbrukeren.

Det norske klima som historie

I dag kan man også lese i en kommentar i Dagsavisen at Noma-kokken René Redzepi er forside-cover av Time Magazine. En dansk kokk som representer det nordiske kjøkken (vårt også – han vil innimellom ha ost fra Norge for eksempel.) René er ikke opptatt av danske frikadeller, men råvarer fra den danske naturen. Han er opptatt av klima og det naturen vår kan gi oss. Klima og jordsmonn er historiene bak slike produkter.

Det er ikke bare rikfolket som skal få vite hva vårt kima kan by på, hele folket skal få vite historiene bak de fantastiske eplene, lammet, sjømaten osv. Det er  historier som må fortelles, ellers er prislappen og oppskrifter på Matprat det eneste vi kan forholde oss til i valg av mat i butikken. Verdien av mat ligger i historien.

Men hvem skal gi oss historiene?

I en kommentar av Kari Gåsvatn i Nationen i går, kunne en lese om at bøndene i Tyskland søker sammen med forbrukeren for  vinne frem med sine saker,  i et landbruk som stadig bli mer pressa og industralisert. Det arrangeres jevnlige møteplasser mellom de to gruppene.

Bønder og forbrukere må finne sammen! 

Det er veien å gå tror jeg. La forbrukerne og bøndene finne sammen, lære av hverandre. Da kan kanskje forbrukeren velge å betale litt mer fordi han eller hun har fått historien bak hver eneste produksjonskrone. Da vil kanskje også landbruket kunne velge så forbrukeren får det den vil ha av utvalg.

I dag er det kjedelig  lang avstand mellom forbrukeren og landbruket. Selv om suksessen til Bondens Marked er et hederlig unntak.

Når det mangler smør i butikken og Tine i etterkant kjøper ut importsmøret fordi det selger dårlig, så velger et visst antall forbrukere å hyle «Boikott Tine!»  Vet de virkelig hva de boikotter da? Den norske bonden.

Det er vel ingen tjent med? Boikott av det som skal være livsgrunnlaget vårt, vår egen matproduksjon. Dyrk forbrukeren, fortell dem historiene bak landbruksproduktene! Både bønder og forbrukere er slitne syndebukker. Styrk  heller de felles interessene.

Og så skal jeg gjennom jobben i Matmerk fortsatt være med å fortelle historiene bak produktene på Stolt Mat!

Skrevet av informasjonsrådgiver i Matmerk Ragna Kronstad.

 

 

 

 

Beskyttede betegnelser

De blå og hvite merkene viser vei til norske matskatter. Produktet har oppnådd status som en beskyttet betegnelse og har fått et offentlig og juridisk vern mot kopiprodukter. Det er da også dokumentert at produktets særegne kvalitet og omdømme stammer fra et bestemt geografisk område eller en tradisjon. Landbruks- og matdepartementet eier beskyttede betegnelser. Matmerk har som oppgave å veilede og informere om ordningen.

Dette innlegget ble publisert i Beskyttede betegnelser, Stolt Matbransje og merket med , , . Bokmerk permalenken.

10 kommentarer til Dyrk forbrukeren! Dyrk historiene!

  1. Siri sier:

    Så flink du er til å skrive, Ragna. Kanskje vi burde prøve noe a la The People’s Supermarket (http://www.thepeoplessupermarket.org/home/about/) fra London, hvor forbrukerne selv bestemmer og man samtidig satser på lokalprodusert mat. Det er vel i teorien hva Co-op en gang handlet om, men er ikke så sikker på om det gjelder fortsatt på samme vis!

    • ragna sier:

      Tusen takk for kommentar. Veldig interessant link. Det blir jo et must på neste London-tur, når den skulle komme… Jeg gir uansett tipset videre til to jeg vet snart skal dra. Folkets supermarked. Fantastisk.

  2. turid nordbø sier:

    Dette var godt å lese.
    Takk skal du ha og til alle som står på for å heve matens historie og kvalitet.

    • ragna sier:

      Tusen takk! Det er bare å følge med videre. Det er respons som dette som gjør arbeidet med å formidle norsk matmangfold så gøy å jobbe med. Hilsen Ragna

  3. Fint skrevet Ragna! Boikott heller VG’s matbørs! Start opp en landbruks- og matserie på TV, som tar for seg forskjellige produsenter, som de gjør nedover i Europa. Der følger man produsenten helt inn i produksjonslokalene. Ingen hemmeligheter, og mat av produktene blir ofte tilberedt etterpå. Bort med noen av de dårlige «mat»- programmene som går i flere kanaler i dag! Sats på kvalitet, intervju bonden og håndverkspordusenten! Italia har «La Linea Verde», kjempeprogram om småprodusenter (og noen større).
    Men, selvgølgelig ingen boikott av Tine, selv om de burde hatt noen antenner ute innimellom!

    • ragna sier:

      Takk! Jeg husker og godt et program som het Solens Mat på Svensk TV. Det likte jeg også godt. Hele prosessen med!Bonden som den viktigste premissleverandør for produktene. Skal faktisk til Italia i dag og lære med om hvordan parma-skinke produsentene og Parmigiano Reggiano jobber med kvalitetskontroll og beskyttelse av merkevarene sine. Blir vel ikke mindre inspirert av den turen tenker jeg.

  4. Hei!

    Takk for en super nettside! Her er det masse bra lesestoff!!

    • ragna sier:

      Takk for en utrolig hyggelig kommentar Tina. Jeg skal gjøre mitt beste for at du fortsetter å være fornøyd. Vi skriver mye om norske matspesialiteter, enten de som har fått godkjent bruk av Spesialitet-merket eller produkter som har oppnådd status som Beskyttet betegnelse. Jeg håper du følger med videre. Hilsen Ragna Kronstad i Matmerk.

  5. MITT FØRSTE MØTE MED SPESIALITET MERKET.
    Bergen,lørdag 16juni 2012
    Forrige lørdag- en uke siden- strakte jeg hånden mot den sed-
    vanlige Gildepakken/sevelat i min lokale Bunnpris-butikk. Da oppdaget jeg et merke jeg aldri hadde sett der før; THULEFJORD/kjøttrull av lam. Nettovekt 100gr. og pris 47,50kr. Interessant tenkte jeg og kjøpte den i stedet. Gjennom
    uken har jeg hatt en skive eller to hver dag med en «slice» av
    denne lammerullen. Smaken var helt grei den og smaksopplevelsen ble vel på psykologisk vis forsterket av illusjonen av at jeg nå spiste noe som var tilberedt med det beste av råvarer og produksjonsmessig bevissthet omkring hygiene og andre kvaliteter. Samtidig støttet jeg lokalt landbruk et eller annet sted i vakre Nordnorge.

    Pakken var holdbarhetsmerket til 20.juni og kjøleskapet holder 4grader C. I dag kom jeg til de to siste skivene i pakken. da viste det seg at den underste skiven som hadde hatt kontakt med plasten, var dekket av et brun-oransje belegg som liknet sennep. Det dekket omtrent en fjerdedel av skivens areal. Jeg klarte ikke lukte noe spesiell lukt utenom den kjøttlukten som må være der. Likevel valgte jeg å hive dette og ikke spise det.
    Spørsmålet er: hva kan dette være og hva skyldes det mest sannsynlig. Det er klart at på veien fra Nordnorge til Bunnpris i Bergen så kan tempetaturer og lagring ha variert inntil jeg kjøpte pakken. Turen fra butikken til mitt kjøleskap tar maks 10 minutter og jeg har ikke hatt pakken lengre tid ut av kjøleskapet enn den tid det tar å ta ut et par skiver for å legge på brødskivene.
    Dette blir fort relativt kompliserte greier. Det er snakk om produksjonsforhold,transport,temperatur,konserverings-
    middler og salter i produktet, tiden man bruker på å spise opp en pakke etc. Hadde jeg kjøpt den servelatpakken fra Gilde så hadde dette ikke skjedd fordi jeg har lang erfaring med servelaten. Det betyr selvsagt ikke at servelaten er spesielt
    sunn, kanskje bare enda mer stappfull av konserverende
    middler. Kan jeg få noen kommentarer og anbefalinger med
    hensyn til den erfaringen jeg her har beskrevet.
    Slike erfaringer forsterker skepsisen mot nye produkter som
    ikke helt lever opp til kundens forventninger. Det er grenser for forbrukerens patriotisme for norsk landbruk når produktene fører til utrivelige stunder på toilettet.
    Hilsen Pål F. Moseng

    • Kjell Sande sier:

      Hei, Pål!
      Matmerk har bedt meg om å svare deg, og det skal jeg gjøre.
      For meg høres det ut som en geledannelse som av og til skjer i håndlaget pålegg, dvs at det dannes en luftlomme mellom rullskinnet og innlegget i rullen og som fylles opp med kjøttsaftene under koking. Det skal selvfølgelig plukkes ut under slicing av pålegget, men her har det visst skjedd en glipp. Den er selvfølgelig helt ufarlig, men ikke noe fin å se på. Håper ikke dette har ødelagt tiltroen til Thulefjord og jeg lover å ta dette opp med de ansatte.

      Mvh Kjell Sande
      Produksjonsleder
      Nortura Bodø/ Thulefjord
      Tlf 90198477

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>